Jul 2004

I år går perpektivet fra det som er langt borte (The Sombrero Galaxy) til det som er riktig nært (Lyng og lav like ved hytta på Fagerhaug) Jeg (Asbjørn i år og) har nok kanskje en tendens til å skue mer mot det som er fjernt og uforståelig enn mot det som er nært og til å ta og føle på, men kanskje ikke mer forståelig av den grunn. Det der ble litt vel filosofisk fra min side, jeg skal ikke overdrive det. Bildet av den fjerne galaksen er tatt fra Hubble teleskopet som svever i bane rundt jorda. Dere kan få se en litt bedre versjon av bildet ved å klikke på det. Mere bilder fra Hubble teleskopet kan dere få ved å gå til http://hubblesite.org/ Årets julehjemmeside er skåret over samme lest som de siste årene. Jeg liker bedre å uttrykke meg med bilder enn med ord. Dere får altså igjen en bildekavalkade over året som har gått. Som dere alle opplever går årene fortere og fortere. Dagene fylles med mer og mer og vi har etter hvert innsett at det stadig uttrykte håpet om at neste måned/sesong/år skal bli roligere aldri slår til - men vi kommer til å fortsette med å tenke slik. Våren var for min del preget av et sterkt engasjement i arbeidet med å digitalisere røntgenavdelingen. Vi har (nesten) lagt bort all film og ser nå på bildene på skjerm. Overgangen har på ingen måte gått problemfritt og det er nok et stykke fram før alt fungerer tilfredstillende. Den ventede roligere høsten ble - som ventet - ikke så mye roligere. Dagene, kveldene og helgene fylles opp. Det meste av aktivitetene er hyggelige og spennende, det er bare for mye av dem.

Ingrid var russ i vår. Begivenheten ble feiret, men ikke overdrevet. Tanken om videre intense studier var litt fremmed samtidig som det ikke var lett å avgjøre retningen videre. Hun hadde derfor for lenge siden bestemt seg for å ta ett år på folkehøyskole med friluftsslinje (les mye snøbrett) og valget falt på Øytun i Alta. Bilen ble lastet full av bagasje og på veien nordover plukket vi og opp et par venninner. Linja Ingrid går på heter "Flyt" og har hovedvekt på kajakk (elv og fjord) og (gjett hva) - snøbrett, men dagene fylles av en rekke andre aktiviteter også. Bilder fra høstens aktiviteter ser dere under, vintersesongen har ikke kommet helt i gang enda. Bildet nederst til høyre er tatt i Sulitjelmafjellene der Ingrid og jeg rakk en minifjelltur på vei nordover.

Anne sin hovedinteresse er i år som i fjor venninnene. Det er stort sett en to-tre-fire av dem her hjemme, noe vi setter stor pris på. Det medfører riktignok at husets viktigste datamaskin(er) stort sett er opptatt og forsøk på å komme til blir trenert med en rekke "skal bare". Anne går i niende klasse på Blussuvoll ungdomsskole og er konfirmant til våren. Hun følger en tradisjonell konfirmantundervisning som oppleves som sånn passe spennende.  Konfirmasjonsdagen er planlagt til 5. mai. Slekta er viktig, kanskje særlig Karoline på Sotra som hun er sammen med til stadighet på en eller annen måte. Bildene rundt her er fra en ukes tur til Paris i sommer. Karin og Mia var turledere og sørget for rikelige opplevelser for Marianne, Anne, Karoline, Vilde og Astrid.

Mia og jeg holder på med det samme som før. Vi trives begge med jobbene våre og forsøker og å få tid til litt andre ting innimellom. I høst har Mia gått grafikkurs. Det hørtes ut til å være høy trivselsfaktor på kurskveldene, men jeg har ikke sett så mange produkter på veggene her hjemme enda. Vi er begge glade i friluftsliv og synes vi får brukt hytta alt for lite. Bildene nærmest til høyre er tatt fra en fjelltur Mia og Kia hadde på Dovre. Jeg har i mange år snakket om å gå fjellklatrekurs. Motivet har delvis vært å bli i stand til å nå fjelltopper jeg til nå ikke har kommet meg på, men kanskje først og fremst for å teste om høydeskrekken var så sterk som jeg har fryktet. I sommer var ungene så gamle og forsikringene så gode at Mia ikke kunne argumentere med mitt forsørgeransvar lenger, så jeg meldte meg på klatrekurs i Innerdalen. Det var en stor opplevelse selv om høydeubehaget var merkbart. Alle uskadde deltagere nådde toppen av Innerdalstårnet, om ikke langs den verste ruta. Ingrid har og drevet med litt klatring i Alta. Bildet nede til høyre er tatt fra Tikneppen i Bymarka. Bildene under er fra Birkebu og omegn.

I år inviterte Elin og Thøger med Ole og oss på 14 dagers seilferie langs Kroatiakysten. Noe særlig mer avslappende går det vel ikke an å tenke seg, i hvert fall hvis det er med et par særdeles erfarne seilere (Elin og Thøger). Dagene gikk med til seiling i smult farvann, bading (inkl. snorkling, særlig Ole var ivrig her), soling, lesing, god mat og drikke. Bildene taler for seg.

God jul! Fra oss på Teglverket